Da lyset på nyhetsbordet ikke ville bli ensfarget: Idas kursuke

Ida og det gule bordet

Ida kom til oss tidlig i høst med et konkret problem. Hun hjelper til med å lage nettsendinger for et lokalt lag, og studioet var et hjørne i et kontorlokale med et enkelt bord og to lamper hun hadde kjøpt billig. På skjermen ble ansiktene gule, og det falt en hard skygge under haken på alle som satt ved bordet.

Hun fortalte at hun hadde prøvd å løse det ved å flytte lampene og skru dem opp og ned, uten at det hjalp. Det er en vanlig start. De fleste som kommer til lyssettingen har ikke et teknisk problem, de mangler en rekkefølge å jobbe i. Første dag brukte vi derfor på å se på det hun hadde, før vi rørte noe.

Først: se hva rommet gjør

Før vi slo på en eneste lampe, slo vi av alt og så på rommet. Vinduet ga kaldt dagslys fra siden, taklysene ga varmt lys ovenfra, og lampene hennes lå et sted midt imellom. Kameraet fikk tre ulike lyskilder som kjempet mot hverandre, og det var hovedårsaken til de gule ansiktene.

Jeg ba Ida stille seg ved bordet og bare beskrive hva hun så i monitoren. Hun la merke til at den ene siden av ansiktet var blåaktig og den andre oransje. Da forstod hun selv at problemet var fargetemperatur, ikke lysstyrke. Vi gardinet av vinduet og slukket taklysene, slik at vi hadde full kontroll over det som var igjen.

• Slå av det du ikke styrer selv
• Beskriv hva du ser før du justerer
• Skill mellom lysstyrke og farge

Treskjerm-oppsettet, ett lys om gangen

Så bygde vi lyset opp i tre trinn. Hovedlyset kom først, plassert skrått foran og litt over øyehøyde, med en myk skjerm foran for å fjerne den harde skyggen. Ida så med en gang hvordan haken ble lysere, og at kontrasten i ansiktet ble roligere.

Deretter kom fyllyset fra motsatt side, svakere enn hovedlyset, for å løfte skyggene uten å flate ut ansiktet. Til slutt satte vi et baklys bak og over personen, som skiller skuldrene fra bakgrunnen. Hun merket at bildet fikk dybde først når alle tre lå på plass, og at hvert lys måtte justeres alene mens de andre var av.

• Hovedlys skrått foran, med myk skjerm
• Fyll fra motsatt side, svakere
• Baklys som skiller person og bakgrunn

Fargetemperatur: samme grad på alle lamper

Det som fikk størst effekt, var å bruke lamper med samme fargetemperatur og stille kameraets hvitbalanse etter dem. Ida hadde to lamper av ulik type, og den ene ga et tydelig varmere lys. Vi byttet den ut med en av skolens, og la et grått kort foran kameraet for å sette hvitbalansen.

Hudtonene ble med ett naturlige. Jeg forklarte henne at man helst unngår å blande kilder, og at når man må, bør man korrigere dem med filter slik at de nærmer seg hverandre. Hun noterte seg tallene på lampene og begynte å lese etiketter på utstyr på en helt annen måte enn før.

Fra nyhetsbord til scene

Siste dag lot jeg Ida prøve det samme på en liten scene i skolens rom, siden laget hennes av og til sender fra arrangementer. Her er lyset annerledes: større avstander, mer farge og mindre krav til jevn hudtone. Vi brukte retningslys fra siden for å gi former, og ett kaldt og ett varmt lys for å skape stemning.

Hun oppdaget at reglene fra nyhetsbordet fortsatt gjaldt, bare med andre mål. Man bygger lyset i lag, ett om gangen, og man vet alltid hva hvert lys skal gjøre. Det var den innsikten hun sa var mest verdt, mer enn selve utstyrslisten.

Hva Ida gjorde da hun kom hjem

Ida skrev til oss etter et par uker. Hun hadde flyttet bordet bort fra vinduet, kjøpt to like lamper og laget en enkel skisse av oppsettet som hun hadde teipet fast på veggen. Den som sitter ved bordet, får nå samme lys hver gang, uansett hvem det er.

Hun sa også at den største forskjellen var at hun slapp å gjette. Når noe ser feil ut, går hun gjennom lysene i samme rekkefølge som i kurset. Det er ikke noe spesielt med lyssetting da, bare en vane. Det er nettopp den vanen vi prøver å gi deltakerne i løpet av ukene.