Lys for mørke måneder: slik former du studio og scene

Når dagslyset forsvinner fra vinduene

Midt på høsten merker vi det i studioet før kalenderen sier det. Lyset fra vinduene mot kaia blir blått og tynt tidlig på ettermiddagen, og det som var en god blanding av dagslys og lamper i september, gir plutselig to ulike fargetemperaturer i samme bilde. Hudtoner drar mot grønt på den ene siden og oransje på den andre.

Det enkleste svaret er å slutte å regne med dagslyset. Dekk til vinduene, eller la dem være en del av bakgrunnen du bevisst styrer, og bygg hele lysbildet med egne lamper. Da er det du som bestemmer, og bildet ser likt ut klokka ti og klokka fire. Det er den vanen jeg ber kursdeltakerne om å ta med seg inn i de mørke månedene.

Mange tror at mørk årstid betyr at man trenger mer lys. Som regel trenger du mer kontroll, ikke flere watt. Et studio med få, riktig plasserte lamper slår et studio med mange lamper som skyter i alle retninger.

Treskjerm-lyssetting steg for steg

Grunnoppsettet er tre lyskilder med hver sin oppgave: hovedlys, fyll og motlys. Hovedlyset setter du i omtrent førtifem grader fra kameraaksen og litt over øyehøyde, slik at det former ansiktet uten å flate det ut. Det er det første du justerer, og alt annet bygger på det.

Fyllyset står på motsatt side og er svakere, gjerne myket med en softbox eller et diffusjonsark. Det skal løfte skyggene, ikke fjerne dem. Fjerner du alle skygger, mister ansiktet dybde, og presentøren ser ut som et passfoto. Start med fyllet av, tenn det gradvis, og stopp når skyggen er lesbar men ikke tung.

Motlyset står bak og over personen og trekker en tynn kant langs hår og skuldre. Det skiller presentøren fra bakgrunnen. På kurset lar vi deltakerne bygge oppsettet fra bunnen tre ganger med ulike personer, fordi ansikter, hårfarge og drakt endrer hva som fungerer.

• Hovedlys først, rundt førtifem grader fra kameraet
• Fyll myket og svakere enn hovedlyset
• Motlys for kantlys og separasjon fra bakgrunnen

Fargetemperatur er ikke et detaljspørsmål

Fargetemperatur måles i kelvin, og de fleste studiolamper er laget for enten omtrent tretusen to hundre eller omtrent femtusen seks hundre. Blander du de to, må du korrigere med filter eller justerbare lamper, ellers må kameraet velge, og det velger sjelden til din fordel. Hvit balanse mot et hvitt ark under selve studiolyset er en rutine som tar ti sekunder.

Om høsten er det lett å la seg lure av varme pærer i rommet, takbelysning eller en lampe på nyhetsbordet som ikke hører til oppsettet. De trekker bildet mot gult, og det oppdager du først på monitoren i regirommet. Slå av alt som ikke er en del av lysplanen før du setter hvit balanse.

Velg én temperatur for hele sendingen og hold deg til den. Hvis du må kombinere, gjør det bevisst, for eksempel ved å la en varm bakgrunnslampe være en tydelig valgt stemning bak en nøytral presentør.

Nyhetsbordet: jevnt, rolig og gjentagbart

Et nyhetsbord skal se likt ut fra sending til sending. Derfor bygger vi det med myke kilder, moderat kontrast og faste markeringer på gulvet for hvor lampene står. Presentøren sitter stille og ser mot kamera, så lyset kan være ganske nøyaktig innstilt uten at det må tåle bevegelse.

Pass på blanke flater. Et glassbord, en lakkert plate eller en skjerm bak kan kaste refleksjoner rett inn i linsen. Flytt lampen noen centimeter eller vinkle den litt ned, og problemet er borte. Brillebærere trenger ofte at hovedlyset heves og flyttes litt til siden.

Ta et stillbilde av oppsettet når det sitter, og heng det opp ved lysrigget. Da kan neste som rigger bygge det samme på kortere tid, og dere unngår å starte forfra hver gang noen har vært borti en lampe.

• Faste gulvmarkeringer for lampeplassering
• Sjekk blanke flater og briller for refleksjoner
• Referansebilde ved rigget til neste gang

Konsertscenen: farger, bevegelse og kontrast

På en konsertscene snur oppgaven. Lyset er ofte designet for publikum i salen, ikke for kamera, og kontrastene er store. Skarpe lyskastere og sterke farger kan gi overeksponerte hudtoner og rødt som flommer ut i bildet. Her handler lyssetting for kamera om å snakke med den som styrer lyset på scenen.

Be tidlig om en felles grunnstemning, og avtal hvor mye hvitt fraskjæret som finnes på artistene. Rødt og dypt blått er vanskelig for kameraer, så ofte er en liten justering fra lysmesteren nok til at bildet holder. Se på kameraets utgang, ikke bare på scenen med blotte øyne.

Bevegelse er det andre som skiller. Artistene beveger seg gjennom lyset, så kameraene må tåle skifter fra mørkt til skarpt. Eksponer for ansiktet, ikke for den lyseste lampen, og la bakgrunnen falle der den vil.

Små grep til de neste ukene

Bruk høsten til å rydde og teste. Gå gjennom lampene og skift pærer som har fått gul tone, rengjør diffusjonsark og sjekk at stativer og klemmer sitter. Noe så enkelt som støv på en softbox kan endre lyset merkbart, og kabler som har ligget i ro blir ofte stive og vrir lampene ut av posisjon.

Sett av en halv time til å bygge treskjermoppsettet uten å ha en sending å stresse mot. Prøv det på to personer med ulik hudfarge og se hvordan fyll og motlys må justeres. Den øvelsen gir mer enn å lese om det, og den tar deg inn i de mørke månedene med trygge hender.

Skriv ned verdiene du kommer fram til: avstander, kelvin og lysstyrke. Neste gang du eller en kollega skal rigge, slipper dere å gjette.

• Skift og rengjør lamper og diffusjonsmateriale
• Test oppsettet på ulike personer uten sendepress
• Noter avstander, kelvin og styrke